Rotfestet dypt i vår natur, dypt i enhver av os, er vågelystens ånd; ropet fra vilmarken dirrer unner alle vore handlinger, og gjør livet dypere og høiere, og edlere. (Nansen, eventyrlyst).

lørdag 9. februar 2008

Femundløpet 2008











Oppsummering
Røros - Tufsingdal
Den beste etappen, hundene går godt

Tufsingdal - Femundvika
Fin start, men oppdager fort at det blåser kraftig oppover mot Kvennvikhøgda. På fjellets høyeste punkt kjører jeg meg fast i flere hundekjørere som har problemer. De vil ikke følge traseen lenger, men dreie av fra vinden. Havner i vindsekk i 4 timer.

Femundvika - Søvollen
Den kaldeste etappen i hele løpet - -25 grader. Setter ut Sabor på Søvollen da han har fått en ujevn gange.

Søvollen - Tynset
Her begynner oppkast og diare blant hundene å gjøre seg gjeldende. Krekling er blant de dårligste som er helt slapp når jeg kommer til Tynset. Hadde tenkt å kjøre rett igjennom dette sjekkpunktet, men hundene er slitne så jeg hviler noen timer før jeg fortsetter.

Tynset - Tolga
Etter å ha satt igjen Krekling på Tynset gjennomfører jeg denne etappen brukbart, men hundene har fått opphovne ledd ved adkomst Tolga.


Tolga - Røros
Går noen småturer for å sjekke halthet blant hundene før jeg starter på siste etappe. Dette blir den mest utfordrende etappen i løpet. Hundene sliter allerede i starten med motbakkene ut fra Tolga. Matlysten blant atletene har avtatt, de spiser ikke engang snack som serveres. Etter at halve etappen er overstått møter jeg en hundekjører som har snudd på grunn av parkering, hun skal bryte. Videre oppover i lia sitter en annen i en vindsekk - parkering. Senere treffer jeg en som går foran hundene. Vi slår følge noen kilometer helt til jeg også får parkering .
Det er 2 mil igjen til mål og hundene orker ikke mere. Hva gjør vi? Hviler - her er det ikke mere å gjøre enn å ta pause, 3 hunder orker snack, de andre vil bare sove. Setter meg i vindsekken for å prøve å få i meg mat da jeg selv har mistet apetitten, nummeret før hundekjøreren har parkering? 2 timer går - nei nå må vi prøve å komme oss til mål før kvelden. Og over all forventning er det fortsatt liv i hundene. De beveger seg ikke raskt, men det går framover. Og klokka 1702 passerer startnummer 156 målseilet på Røros.

tirsdag 5. februar 2008

Endelig i mål


Langdistanse hundekjøring har mange elementer i seg. Timer i vindsekk på Kvennvikhøgda, syke hunder, Parkering i Grådalen. Et under å være i mål.

søndag 3. februar 2008

Sjekkpunkt Søvollen


Det har vært minus 25 i natt,men det holder på å stige nå. Piter kjører ut kvart over syv. Han har tatt ut en hund. God tur!